Skjellsand dannes av delvis nedbrutte kalkskall fra marine organismer. De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er skjell, snegler, rur, kråkeboller, kalkrørsormer og kalkalger. Skjellsand opptrer hovedsakelig der det er strøm og bølgeaktivitet, og betraktes som ikke-fornybar i ressurssammenheng. Skjellsand er en svært viktig naturtype fordi den ofte er rik på bløtbunnsfauna, og fordi den fungerer som gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter. Større krepsdyr benytter skjellsandbanker til parringsplasser og ved skallskifte. Norge er et av få land som har denne naturtypen i store forekomster, så vi har et spesielt ansvar for å forvalte den riktig.

Datasettet beskriver sammensetningen av bunnsedimentet i et punkt (bunnprøve) på havbunnen. Datasettet er hovedsaklig benyttet til kartlegging/modellering av skjellsandområder, som igjen anvendes som underlag i overordnet areal-, ressurs- og miljøplanlegging, habitatskartlegging, sårbarhetsanalyser, konsekvensutredninger i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen osv. Skjellsand benyttes blant annet til kalking av sure vassdrag, landbrukskalk, sandstrøing av vinterveier, i hønsefor, til vannrensing o.a.

Detaljnivået på de ulike data tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:10.000-7.000.000

Hele landet

Sedimentprøver er samlet inn under mange ulike tokt for kartlegging av geologi og/eller biologisk mangfold. Kalsiumarbonatinnholdet (skjell og skjellfragmenter) er estimert ved visuell observasjon eller laboratorieanalyser.

ISO19115

2003