Aktsomhetskartet for uran kan benyttes som støtte for vurderinger angående avfallshåndtering og utslipp av radioaktive stoffer dersom det skal gjøres inngrep i berggrunnen. Høye urannivåer i berggrunnen er også en av hovedfaktorene som kan gi forhøyet risiko for radon i bygninger, og kartet kan være nyttig ved kommunenes vurdering av radonfare f.eks. i forbindelse med arealplanlegging.

Det er viktig å være klar over usikkerhetene knyttet til den første versjonen av det nasjonale urankartet: 1) I områder hvor det finnes luftbårne uranmålinger er det viktig å være oppmerksom på deteksjonsgrensene. Vanligvis kan NGUs AGRS-målinger (luftbåren gammastrålespektometri) effektivt detektere gammastråling fra naturlig forekommende radioaktive isotoper, som uran, ned til noen få meters dyp fra jordoverflaten. Når det dreier seg om uranrike fjellformasjoner som er skjult under tykt dekke eller ugjennomtrengelig jordlag oppstår det i midlertidig usikkerheter tilknyttet nøyaktigheten av det målte uraninnholdet. 2) I områder hvor det ikke finnes flybårne urandata, baserer kartleggingsprosessen seg på ekstrapoleringsteknikker ved hjelp av berggrunnskart og et gjennomsnittlig uraninnhold utledet fra både de flybårne dataene og steinprøvene, som er samlet inn fra ulike geologiske formasjoner. Denne ekstrapoleringsmetoden antar nøyaktigheten til det geologiske kartet og overser de potensielle variasjoner i bergartens kjemiske sammensetning, noe som gir ytterligere usikkerheter i det endelige kartet.

Hele landet, Fylke

WWW:DOWNLOAD-1.0-http--download

Data:

Det luftbårne gammastrålespektrometriske (AGRS) urankartet og den bakkebaserte ICP-MS-analysen av uran fra bergartsprøver er benyttet. De to datatypene med ulike prøvetakingsplaner viser en korrelasjon når man ser på den kartlagte geologien (1:250 000 berggrunnskart, NGU, 2022) som kategoriske enheter.

ISO19115

2003