Datasettet viser drensgrøfter i myr per 2016. Datasettet er et analyseprodukt, der FKB-data for vann og myr er brukt som grunnlag. Analysemetoden er treffsikker, men manglende eller unøyaktige grunnlagsdata kan ha resultert i mangelfulle data i produktet.

Datasettet inneholder modellerte “hotspots” for truede arter og truede ansvarsarter for utvalgte artsgrupper. Dette er områdene med størst predikert forekomst av truede arter og truede ansvarsarter innenfor disse artsgruppene (i henhold til Norsk rødliste for arter 2015). Modelleringen er foretatt av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Datasettet inneholder "hotspots" for følgende artsgrupper: - Insekter og edderkoppdyr - Karplanter - Lav - Moser - Sopp

Bytrær

Nasjonalt aktsomhetskart for uran viser områder i Norge som kjennetegnes av tilstedeværelsen av uranrike bergarter og/eller løsmasser. Kartet er basert på eksisterende geodatabaser, som inkluderer flybårne radiometriske målinger, geokjemi fra steinprøver og berggrunnsgeologi. Dette gir en omfattende oversikt over fordelingen av uran på nasjonal skala. Kartet viser klassifisering basert på urannivå: Meget høyt urannivå - områder med observert meget høyt urannivå. Meget høyt urannivå, modellert - områder med modellert meget høyt urannivå. Høyt urannivå - områder med observert høyt gjennomsnittlig urannivå. Høyt urannivå, modellert - områder med modellert høyt gjennomsnittlig urannivå. Middels urannivå - områder med observert middels gjennomsnittlig urannivå. Middels urannivå, modellert - områder med modellert middels gjennomsnittlig urannivå. Lavt urannivå - områder med observert lavt gjennomsnittlig urannivå. Lavt urannivå, modellert - områder med modellert lavt gjennomsnittlig urannivå. Usikkert urannivå - områder hvor det ikke er nok data til å statistisk bestemme urannivået. Kartet er hybrid og kombinerer de målte høyoppløselige (250 m) flybårne urandataene med et ekstrapolert lavoppløsningskart, som består av stykkevis homogene geologiske enheter. I områder som mangler høyoppløselige urandata estimeres gjennomsnittlig urankonsentrasjon per geologisk enhet ut fra både flybårne data og geokjemien i steinprøven. Omtrent 2,5% av landet er identifisert som områder med potensial for «høyt» og «meget høyt» uraninnhold grunnet geologiske forhold. 0,6% av landet er definert som «usikkert» når det gjelder urannivået, noe som skyldes utilstrekkelige data eller vannflater.

Filene er årsdatafiler (1.januar) for kommunegrensene fra 1986-2019, hvor prinsippet om nyeste innmålt grense er lagt til grunn. Datasettet brukt som nyeste utgangspunkt for all tilbakedatering er ABAS landsdekkende Grunnkretsfil, versjon: januar 2019. Hvis ikke det har vært vedtak om justering av grenselinjen mellom 1986 og 2019 vil derfor 1986-grensene som foreligger holde samme nøyaktighet som ABAS Grunnkretser 2019, og være helt sammenfallende med disse. Med utpkt i 2019 er tidligere årsversjoner gjenskapt ved å bla seg år for år tilbake i tid, hvor kilden for endringer tatt høyde for er : *Statistisk sentralbyrås oversikt over «Alle endringer i de regionale innedelingene” https://www.ssb.no/metadata/alle-endringer-i-de-regionale-inndelingene, * Statistisk sentralbyrås «Standard for kommuneinndeling» https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131 *Kartverkets dataserie «Historiske kommunegrenser» Endringer ikke tatt høyde for: Vedtak om justering av kommunegrenser til havs er ikke tatt høyde for, da SSB ved prosjektgjennomføring (2020) manglet tilstrekkelig oversikt over disse. Det er derfor kun landgrensene som kan anses som tilbakedaterte. Kommunegrensene er ikke klippet mot kyst, men inkluderer havarealene. Havearealenes utstrekning er ellers slik de de forelå i 2019.

Grensene for de 5 byområdene (agglomerations) som er definert i henhold til EUs støydirektiv (Environmental Noise directive)

Datasettet viser naturområder i kartleggingsmålestokk 1:5000 etter type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN). Kartleggingen er utført i henhold til Miljødirektoratets instruks for basiskartlegging i verneområder. Basiskartlegging innebærer arealdekkende kartlegging av naturvernområder (eller utvalgte delområder i naturvernområder). Kunnskapsgrunnlaget fra basiskartleggingen benyttes m.a. for å prioritere forvaltningstiltak i verneområder og dokumentere endringer/effekter som følge av tiltakene. Datasettet består av polygoner, med enten én eller flere kartleggingsenheter i kartleggingsmålestokk 1:5000. Andelen til hver kartleggingsenhet i en sammensatt polygon er oppgitt i 10-deler. Egenskaper er knyttet til den enkelte kartleggingsenhet. Type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge dokumenterer det faglige innholdet. Avgrensningene er jevnt over presise, med god faglig presisjon.

Datasettet omfatter opplysninger om rundt 600 bedrifter som har utslippstillatelse fra Miljødirektoratet og fylkesmennene. Datasettet fremskaffes gjennom bedriftenes egenrapportering, jfr. krav i utslippstillatelsen om årlig rapportering av utslipp og avfall fra bedriftenes virksomhet.

Datasettet tilfredsstiller kravene for rapportering i henhold til EUs støydirektiv. Dataene er samlet inn fra Vegdirektoratet, Oslo kommune og Jernbaneverket. Følgende inngår i kartleggingen - Veier ≥ 3 millioner kjøretøypasseringer per år - Jernbanelinjer ≥ 30,000 tog per år - Flyplasser ≥ 50,000 bevegelser per år [NB data mangler for 2017] - Byområder (aggomerations) ≥ 100 000 innbyggere Byområder som inngår: - Oslo, med nabokommunene Asker, Bærum, Skedsmo, Lørenskog og Rælingen - Bergen - Stavanger, med nabokommunene Sandnes, Randaberg og Sola - Trondheim - Fredrikstad og Sarpsborg. Data for flyplasser mangler Dataene blir ikke oppdatert men genereres på nytt hvert 5. år

The dataset Railway Network consist of geographic reference lines for railway lines that form part of the Norwegian national railway infrastructure. The dataset uses linear referencing according to Bane NOR's model using kilometer chainage.