Umbellula bestander (Dypvanns-sjøfjærbestander). Dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus forekommer stedvis relativt tett fra midtre kontinentalskråning (ca 800 m dyp) og nedover. Denne store sjøfjæren kan bli mer enn 2 meter høy. Umbellula kan sies å representere dyphavets svar på sjøfjærbunn som finnes på grunnere vann i Atlantisk vann. Ofte forekommer det høye tettheter av hulebyggende amfipoder (samme krepsdyrgruppe som tanglopper tilhører) i områder med Umbellula.

Contains generalized distribution maps of fish species in Norwegian waters. The maps are divided into layers for the different species. Examples for Fish species is spawning area, feeding area, wintering area.

Tjenestelag som viser konsentrasjoner av trans-nonaklor (TNC) (µg/kg tørrvekt) i prøver av overflatesedimenter innsamlet på årlige MAREANO-tokt. Disse har pågått siden 2006. Data fra overvåkingstokt i Barentshavet i 2003-2004, samt for noen stasjoner i pilotprosjektet "Marine Grunnkart i Kystsonen" i 2020-21, er også inkludert i datasettet. TNC er en type persistente organiske kjemikalier (engelsk: Persistent Organic Pollutants, POPs). Felles for alle POPs er at de brytes meget sakte ned i naturen og kan derfor bevares i sedimenter over lang tid; at de kan tas opp av marine organismer og akkumuleres; og at de har negative effekter på marine organismer. De aller fleste POPs er menneskeskapte og det finnes ikke noen naturlige kilder for disse, mens noen POPs kan også dannes i naturen, men menneskelig aktivitet er likevel vanligvis hovedkilden for disse stoffene i marint miljø. De kan ende opp i marint miljø som følge av utslipp, allmenn bruk og diffuse tilførsler. De kan transporteres over hele kloden, langt fra den opprinnelige kilden, med både luft, vann (elver, havstrøm og grunnvann) og levende organismer før de endelig havner i marine sedimenter. Sedimentene kan inneholde oppkonsentrerte nivåer av disse forbindelsene. Sedimentprøver for geokjemiske analyser er hentet primært fra områder med finkornete sedimenter både i åpne marine avsetningsmiljøer og kystnære havområder. Prøvetettheten varierer avhengig av lokalisering. Det er større prøvetetthet i fjorder og kystnære områder, mens det i åpne havområder er lavere prøvetetthet.

Datasettet er en del av pilotprosjektet Marine Grunnkart i Kystsonen og viser antall observerte spor fra bunntrål på havbunnen. Datasettet er basert på videoanalyse og dekker enkelte kystområder der kartleggingsprosjektet Marine Grunnkart I Kystsonen har samlet inn videomateriale.

Kartet viser utbredelsen av dypvannsreke (Pandalus borealis) i Pandalidae.familien. Leveområde er hele Barentshavet, oftest på 200–500 m dybde. Gyteområde er i Barentshavet.

Videoobservasjoner for klassifisering av generelle biotoper i Barentshavet - MAREANO. Kartet viser video observasjoner som er brukt til å klassifisere generelle biotoper i Barentshavet basert på detaljerte videoanalyser. 27 biotoper er vist med ulike farger.

Datasettet er en del av pilotprosjektet "Marine Grunnkart i Kystsonen" og viser forekomsten av åtte forskjellige habitater som er definert som sårbare; Cerianthidebunn, dødt korallrev, hardbunnskorallskog, reirskjell, ruglbunn, sjøfjærbunn, svamphage og ålegraseng. Datasettet er basert på videoanalyse og dekker enkelte kystområder der kartleggingsprosjektet Marine Grunnkart i Kystsonen har samlet inn videomateriale.

Datasettet «Spøkelsesfiske - Berging av tapte fiskeredskaper» inneholder informasjon om fiskeredskaper som er ryddet i prosjektene «Tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark» og «Tiltak mot spøkelsesfiske i marine nasjonalparker». Prosjektet, finansiert av Handelens Miljøfond, ble startet opp på sensommeren 2019. Det ledes av Havforskningsinstituttet og Green Bay AS er samarbeidspartner. Prosjektet er en kombinasjon av forskning, innovasjon og rydding av tapte fiskeredskaper. Det har vært stor oppmerksomhet rundt prosjektet og mange interesserte har involvert seg med deltakelse på møter, deling av kunnskap og rapportering av tapte redskaper. Green Bay AS har vært ansvarlig for gjennomføringen av søk og berging av tapte redskaper i tett samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet.

Tjenestelag som viser konsentrasjoner av Nonylfenol-4 (µg/kg tørrvekt) i prøver av overflatesedimenter innsamlet på årlige MAREANO-tokt. Disse har pågått siden 2006. Nonylfenol-4 er en type persistente organiske miljøgifter (engelsk: Persistent Organic Pollutants, POPs). Felles for alle POPs er at de brytes meget sakte ned i naturen og kan derfor bevares i sedimenter over lang tid; at de kan tas opp av marine organismer og akkumuleres; og at de har negative effekter på marine organismer. De aller fleste POPs er menneskeskapte og det finnes ikke noen naturlige kilder for disse, mens noen POPs kan også dannes i naturen, men menneskelig aktivitet er likevel vanligvis hovedkilden for disse stoffene i marint miljø. De kan ende opp i marint miljø som følge av utslipp, allmenn bruk og diffuse tilførsler. De kan transporteres over hele kloden, langt fra den opprinnelige kilden, med både luft, vann (elver, havstrøm og grunnvann) og levende organismer før de endelig havner i marine sedimenter. Sedimentene kan inneholde oppkonsentrerte nivåer av disse forbindelsene. Sedimentprøver for geokjemiske analyser er hentet primært fra områder med finkornete sedimenter både i åpne marine avsetningsmiljøer og kystnære havområder. Prøvetettheten varierer avhengig av lokalisering. Det er større prøvetetthet i fjorder og kystnære områder, mens det i åpne havområder er lavere prøvetetthet.

Tjenestelag som viser konsentrasjoner av Dekloran (µg/kg tørrvekt) i prøver av overflatesedimenter samlet inn på årlige MAREANO-tokt siden 2006. Dekloraner er meget persistente halogenerte miljøgifter som brukes som flammehemmere, eller oppstår som urenheter i hovedproduktet, dekloran pluss (engelsk: Dechlorane Plus).De regnes som såkalte nye miljøgifter (engelsk: Emerging contaminants) som de siste tiårene blitt vurdert å kunne utgjøre et potensielt miljøproblem. Det mangler regulering, nasjonalt og internasjonalt, for de fleste av disse stoffene, og det er derfor viktig å kunne påvise omfanget av problemet som grunnlag for å oppnå forsvarlig bruk og håndtering av stoffene. Problemet er størst først og fremst i belastede kystområder nær havner og industrielle områder, men også åpent hav kan bli påvirket av de nye miljøgiftene gjennom langtransporterte tilførsler. Miljødirektoratet har tilstandsklasser for enkelte av disse forbindelsene. MAREANO-programmet har siden 2018 samlet inn data om dekloraner. Sedimentprøvene for geokjemiske analyser er hentet primært fra områder med finkornete sedimenter både i åpne marine avsetningsmiljøer og kystnære havområder. Prøvetettheten varierer avhengig av lokalisering. Det er større prøvetetthet i fjorder og kystnære områder, mens det i åpne havområder er lavere prøvetetthet.