The Norwegian Soil survey is a systematic survey of soils on agricultural areas in mainland Norway. Data is collected by fieldwork which includes mapping the distribution of soil types by interpreting aerial photographs and verification and identification of soil types in the field using a soil auger. The boundaries between areas with different soil types are digitized in a GIS on site. Soil types are defined on the basis of major soil properties. The World Reference Base of Soil Resources (WRB) is linked as our national classification system, and is used as basis for our soil mapping units. \\nA soil feature in the soil database is a continuous area with the same attributes assigned according to the classification criteria of soil types with a geometric representation as a polygon. Soil maps describes agricultural areal according to a national standardized classification systems of soil and other local attributes such as slope. \\nAround 55 % of the country’s agricultural land has been mapped so far. As the soil survey will in foreseeable future only have partial national coverage, an area frame survey has been implemented in order to provide national and regional soil statistics. Plots of 0,9 km2 has been established in a 9 x 9 km grid across Norway, and all agricultural areas on these plots are classified and mapped for soil properties using the same approach as in the ordinary soil survey. The result is a representative sample used to provide estimates of soil types and properties at the national and regional level.\\nThe results from the soil survey are organized in a soil survey database. A number of applied models translate the information in the soil database into thematic maps needed by different users. Some models include meteorological data. As an example, agricultural areas best suited for potato production are available at scale 1:5000.

The landscape mapping conducted by the NIBIO is based on a method developed by the US Forestry Service, adapted to Norwegian conditions. A landscape feature in the landscape reference system is a continuous area (polygon) with the same attributes assigned according to the classification criteria defined in the naitonal landscape reference system. The three-dimensional classification of the landscape is based more on a multidisciplinary understanding and holistic evaluation, than on traditional science and cartography. Studying six main components of the landscape is important in three-dimensional landscape mapping, while the relative importance of individual components varies between the different landscape regions. The main components are: major landforms; geological composition; water and waterways; vegetation; agricultural land and buildings. The reference system consists of a national map dividing the country in 45 landscape regions and 444 sub regions. Furthermore, 10 agricultural regions have been classified, emphasizing common preconditions for agriculture.

SR16 er et heldekkende datasett som gir oversikt over utbredelsen og egenskaper ved landets skogressurser. SR16 er delt opp i SR16R som er et rasterkart og SR16V som er et vektorkart. Datasettet er fremstilt gjennom automatiske prosesser som en kombinasjon av eksiterende kart (AR5), terrengmodeller, 3D fjernmålingsdata (fotogrammetri og laser) og landsskogflater. SR16 er fremstilt som et pikselkart (16 x 16 meter) og som et vektorkart som generaliserer pikselkartet til større figurer (polygoner) av relativ homogen skog. De fleste egenskapene i SR16V er beregnet som et gjennomsnitt av verdiene fra pikslene i SR16R.

WMS-tjenesten Harmonisert jordsmonn inneholder kartlag som viser statuskart, fordelingen av organisk materiale, dominerende tekstur i overflatesjiktet, naturlige dreneringsforhold, jordsmonnklassifikasjon, forstyrrelser utover jordarbeiding/grøfting og mest begrensende jordegenskap. Rundt halvparten av Norges fulldyrka og overflatedyrka jord er jordsmonnskartlagt, og på enkelte steder er også innmarksbeite kartlagt. Datasettet er fremstilt i målestokk 1:5000 og er tilpasset bruk i målestokker fra 1:5000 til 1:20 000.

The national land resource database was established by NIBIO through field inventory recorded onto analogue aerial photographs mainly in the period 1964–1994 using a detailed classification system. Data were presented in analogue economic maps at scale 1:5000 published by the National Mapping Authority. Today, the original land cover map layers of land cover has been digitized and are currently managed and made available as a historical Digital Land Type Map (DMK). In 2008, the dynamic content of DMK was extracted and defined as a new dataset called AR5.

The National forest resource map classifies Norways main land forests by tree type, age and volume at an aggregate level. National forest resource map classifying forest by tree type, age and volume at an aggregate level. The forest resource map is automatically derived from satellite imagery using ground data from the National Forest Inventory and clipped to forest areas in national land resource maps. The forest resource map is made in scale 1:50.000 with a geometric accuracy of 15 meters. The forest resource map is derived from automatic interpretation of satellite imagery from Landsat 5 and 7. Ground verification data stems from the National Forest Inventory which has sample plots in a 3x3 km grid covering the whole of Norway. Terrain data from the national digital terrain model 10x10 is also used. Forest areas include all areas classified as forest in national land resource database at scale 1:5000.

SR16 er et heldekkende datasett som gir oversikt over utbredelsen og egenskaper ved landets skogressurser. SR16 er delt opp i SR16R som er et rasterkart og SR16V som er et vektorkart. SR16 beta brukes for å ta med egenskaper som ikke er med i den endelige versjonen av SR16. Datasettet er fremstilt gjennom automatiske prosesser som en kombinasjon av eksiterende kart (AR5), terrengmodeller, 3D fjernmålingsdata (fotogrammetri og laser) og landsskogflater. SR16 er fremstilt som et pikselkart (16 x 16 meter) og som et vektorkart som generaliserer pikselkartet til større figurer (polygoner) av relativ homogen skog. De fleste egenskapene i SR16V er beregnet som et gjennomsnitt av verdiene fra pikslene i SR16R. En del av egenskapene baserer seg på data fra Kartverkets laserskanning, og vil dermed ikke foreligge før etter at laserdata er tilgjengelig i et område. For andre egenskaper - som treslag og bonitet - som ikke baseres på laserdata er det imidlertid allerede produsert rasterdata som dekker store deler av landet. SR16 beta gir brukere tilgang til disse dataene. Den endelige versjonen av SR16 viser skogens utbredelse, men i SR16 beta er dette forenklet ved at det kun brukes områder definert som skog i Norgeskart 1:50 000 (N50). Det vil dermed være noe avvik i dekningen mellom SR16 beta og den endelige versjonen av SR16.

Markfuktighet er et raster som viser hvor der er størst sannsynlighet for økt fuktighetsinnhold i marka. Markfuktighet angir høydeforskjellen i centimeter mellom et punkt og nærmeste punkt som er beregnet til å være vannmettet. Markfuktigheten vises med graderte fargekoder i syv klasser. Markfuktighetskartet tar hensyn til terrengoverflatens helning, men ikke løsmasser.

Norwegian production of sheep, and to some extent also cattle and goat, is based on grazing on extensive pastures in mountain and forest areas during summertime. In order to reduce loss of animals and reduce herding costs, farmers receive state support for organizing themselves in grazing entities. Each grazing entity is mapped as a polygon feature with attributes reflecting the total number of types of animals released for grazing and the total number and percentage of animals lost. Reasons for losses are not classified, but are mainly due to sickness, accidents and predators. Currently there are roughly 800 grazing units around Norway. Together they entail roughly 75% of all sheep, 30% of all cattle and goats sent on extensive pastures during summer time. Each grazing entity provides boundaries of their grazing area on national topographic maps at scale 1:50.000. The map is updated each year. The boundaries are digitized and coupled to statistics on animals kept and lost in national registries by agencies under the Directorate of Agriculture. Data is stored and disseminated by NIBIO. The grazing area is not equivalent to farm property areas.

Tjensten viser modellert utmarksareal som kan gro igjen med skog. Modellene viser at omkring 16 % av landarealet i hele Norge kan bli tresatt, og da kommer eventuell gjengroing av innmark i tillegg. Særlig utsatt for gjengroing er fjell-, seter- og kystregionene. Det er spesielt stor usikkerhet knyttet til gjengroing av forblåste områder langs kysten og i fjellet, bratte fjellsider med ras, snøtrykk og jordsig, myrområder i Trøndelagsfylkene, områder i nord med mye reinbeiting og angrep av bjørkemåler, samt i regioner med mye snø eller der isbreer har trukket seg tilbake. Dette er temaer som mangler kart av god oppløsning for Norge. I tillegg varierer kvaliteten på kartlagene som brukes som grunnlag for modelleringen, bl.a. ajourhold og detaljeringsgrad. Derfor vil noen områder som kan gro igjen ikke være identifisert, mens andre områder som ikke kan gro igjen vil være identifisert som gjengroingsareal. I originalartikkelen om kartmodellen er feilkildene og usikkerhetene beskrevet og analysert i detalj.