Forventede endringer presenteres som 30-års gjennomsnitt for fem sesonger og tre scenarioer (15 kartlag totalt): årlig, vinter, vår, sommer, høst, multiplisert med referanseperiode, middels utslippsscenario, RCP4.5 og høyt utslippsscenario, RCP8.5. Alle disse 15 kartlagene er presentert for tre perioder: 1971–2000, 2031–2060 og 2071–2100. Det første laget i netcdf-filen viser perioden 1971–2000, det andre laget viser 2031–2060 og det tredje viser 2071–2100. For referanseperioden inneholder det andre og tredje laget i filen derfor ingen data. For framskrivningsperiodene inneholder det første laget ingen data. Referanseperioden viser absoluttverdier for 1971–2000, mens de to framskrivningsperiodene, 2031–2060 og 2071–2100, viser endringer i forhold til referanseperioden (f.eks. gjennomsnittet av 2071–2100 minus gjennomsnittet av 1971–2000). Klima- og hydrologiske framskrivninger er usikre av flere grunner. Usikkerheter er knyttet til fremtidige menneskeskapte utslipp, naturlige klimavariasjoner, klimamodeller, biasjusteringsmetoder og hydrologiske modeller. Dette er viktig å ha i bakhodet i tolkningen av resultater fra enhver studie der de nedlastede estimatene har blitt brukt. \n Ingen beregninger bør gjøres på disse 30-årsgjennomsnittene! Både referanseperioden og framskrivningsperioden er beregnet ut fra ti modeller. Referanseperioden kan derfor avvike fra observerte data. Referanseperioden trekkes fra framskrivningsperioden mot midten og slutten av århundret for å få forventede endringer. Til slutt beregnes medianen av de ti modellene (ensemblemedian). Hvis du ønsker å gjøre beregninger av klimaprognoser til f.eks. konsekvensforskning, må bakgrunnsdata først lastes ned fra http://nedlasting.nve.no/klimadata/kss/ og følge metoden over. Beregninger utført direkte på 30-års gjennomsnitt vil ikke gi et korrekt resultat. \n På grunn av systematiske skjevheter i resultatene fra GCM/RCM-modeller, og fordi disse har mye grovere oppløsning enn effektmodeller, er det nødvendig med en postprosessering for å oppnå plausible tidsserier for bruk i lokale konsekvensstudier. Metoden er beskrevet i detalj i NVE-rapport 59-2016 (Wong et al., 2016 https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf ). I korte trekk er en empirisk kvantilmappingsmetode (EQM) brukt for å bias-justere Euro-CORDEX simuleringer til Norge, ved først å re-gridde til 1 x 1 km og ved å bias-justere mot SeNorge versjon 1.1 som observerte data, for hver kalendermåned og gridcelle.

Forventede endringer presenteres som 30-års gjennomsnitt for fem sesonger og tre scenarioer (15 kartlag totalt): årlig, vinter, vår, sommer, høst, multiplisert med referanseperiode, middels utslippsscenario, RCP4.5 og høyt utslippsscenario, RCP8.5. Alle disse 15 kartlagene er presentert for tre perioder: 1971–2000, 2031–2060 og 2071–2100. Det første laget i netcdf-filen viser perioden 1971–2000, det andre laget viser 2031–2060 og det tredje viser 2071–2100. For referanseperioden inneholder det andre og tredje laget i filen derfor ingen data. For framskrivningsperiodene inneholder det første laget ingen data. Referanseperioden viser absoluttverdier for 1971–2000, mens de to framskrivningsperiodene, 2031–2060 og 2071–2100, viser endringer i forhold til referanseperioden (f.eks. gjennomsnittet av 2071–2100 minus gjennomsnittet av 1971–2000). Klima- og hydrologiske framskrivninger er usikre av flere grunner. Usikkerheter er knyttet til fremtidige menneskeskapte utslipp, naturlige klimavariasjoner, klimamodeller, biasjusteringsmetoder og hydrologiske modeller. Dette er viktig å ha i bakhodet i tolkningen av resultater fra enhver studie der de nedlastede estimatene har blitt brukt. \n Ingen beregninger bør gjøres på disse 30-årsgjennomsnittene! Både referanseperioden og framskrivningsperioden er beregnet ut fra ti modeller. Referanseperioden kan derfor avvike fra observerte data. Referanseperioden trekkes fra framskrivningsperioden mot midten og slutten av århundret for å få forventede endringer. Til slutt beregnes medianen av de ti modellene (ensemblemedian). Hvis du ønsker å gjøre beregninger av klimaprognoser til f.eks. konsekvensforskning, må bakgrunnsdata først lastes ned fra http://nedlasting.nve.no/klimadata/kss/ og følge metoden over. Beregninger utført direkte på 30-års gjennomsnitt vil ikke gi et korrekt resultat. \n På grunn av systematiske skjevheter i resultatene fra GCM/RCM-modeller, og fordi disse har mye grovere oppløsning enn effektmodeller, er det nødvendig med en postprosessering for å oppnå plausible tidsserier for bruk i lokale konsekvensstudier. Metoden er beskrevet i detalj i NVE-rapport 59-2016 (Wong et al., 2016 https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf ). I korte trekk er en empirisk kvantilmappingsmetode (EQM) brukt for å bias-justere Euro-CORDEX simuleringer til Norge, ved først å re-gridde til 1 x 1 km og ved å bias-justere mot SeNorge versjon 1.1 som observerte data, for hver kalendermåned og gridcelle.

Forventede endringer presenteres som 30-års gjennomsnitt for fem sesonger og tre scenarioer (15 kartlag totalt): årlig, vinter, vår, sommer, høst, multiplisert med referanseperiode, middels utslippsscenario, RCP4.5 og høyt utslippsscenario, RCP8.5. Alle disse 15 kartlagene er presentert for tre perioder: 1971–2000, 2031–2060 og 2071–2100. Det første laget i netcdf-filen viser perioden 1971–2000, det andre laget viser 2031–2060 og det tredje viser 2071–2100. For referanseperioden inneholder det andre og tredje laget i filen derfor ingen data. For framskrivningsperiodene inneholder det første laget ingen data. Referanseperioden viser absoluttverdier for 1971–2000, mens de to framskrivningsperiodene, 2031–2060 og 2071–2100, viser endringer i forhold til referanseperioden (f.eks. gjennomsnittet av 2071–2100 minus gjennomsnittet av 1971–2000). Klima- og hydrologiske framskrivninger er usikre av flere grunner. Usikkerheter er knyttet til fremtidige menneskeskapte utslipp, naturlige klimavariasjoner, klimamodeller, biasjusteringsmetoder og hydrologiske modeller. Dette er viktig å ha i bakhodet i tolkningen av resultater fra enhver studie der de nedlastede estimatene har blitt brukt. \n Ingen beregninger bør gjøres på disse 30-årsgjennomsnittene! Både referanseperioden og framskrivningsperioden er beregnet ut fra ti modeller. Referanseperioden kan derfor avvike fra observerte data. Referanseperioden trekkes fra framskrivningsperioden mot midten og slutten av århundret for å få forventede endringer. Til slutt beregnes medianen av de ti modellene (ensemblemedian). Hvis du ønsker å gjøre beregninger av klimaprognoser til f.eks. konsekvensforskning, må bakgrunnsdata først lastes ned fra http://nedlasting.nve.no/klimadata/kss/ og følge metoden over. Beregninger utført direkte på 30-års gjennomsnitt vil ikke gi et korrekt resultat. \n På grunn av systematiske skjevheter i resultatene fra GCM/RCM-modeller, og fordi disse har mye grovere oppløsning enn effektmodeller, er det nødvendig med en postprosessering for å oppnå plausible tidsserier for bruk i lokale konsekvensstudier. Metoden er beskrevet i detalj i NVE-rapport 59-2016 (Wong et al., 2016 https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf ). I korte trekk er en empirisk kvantilmappingsmetode (EQM) brukt for å bias-justere Euro-CORDEX simuleringer til Norge, ved først å re-gridde til 1 x 1 km og ved å bias-justere mot SeNorge versjon 1.1 som observerte data, for hver kalendermåned og gridcelle.

Forventede endringer presenteres som 30-års gjennomsnitt for fem sesonger og tre scenarioer (15 kartlag totalt): årlig, vinter, vår, sommer, høst, multiplisert med referanseperiode, middels utslippsscenario, RCP4.5 og høyt utslippsscenario, RCP8.5. Alle disse 15 kartlagene er presentert for tre perioder: 1971–2000, 2031–2060 og 2071–2100. Det første laget i netcdf-filen viser perioden 1971–2000, det andre laget viser 2031–2060 og det tredje viser 2071–2100. For referanseperioden inneholder det andre og tredje laget i filen derfor ingen data. For framskrivningsperiodene inneholder det første laget ingen data. Referanseperioden viser absoluttverdier for 1971–2000, mens de to framskrivningsperiodene, 2031–2060 og 2071–2100, viser endringer i forhold til referanseperioden (f.eks. gjennomsnittet av 2071–2100 minus gjennomsnittet av 1971–2000). Klima- og hydrologiske framskrivninger er usikre av flere grunner. Usikkerheter er knyttet til fremtidige menneskeskapte utslipp, naturlige klimavariasjoner, klimamodeller, biasjusteringsmetoder og hydrologiske modeller. Dette er viktig å ha i bakhodet i tolkningen av resultater fra enhver studie der de nedlastede estimatene har blitt brukt. \n Ingen beregninger bør gjøres på disse 30-årsgjennomsnittene! Både referanseperioden og framskrivningsperioden er beregnet ut fra ti modeller. Referanseperioden kan derfor avvike fra observerte data. Referanseperioden trekkes fra framskrivningsperioden mot midten og slutten av århundret for å få forventede endringer. Til slutt beregnes medianen av de ti modellene (ensemblemedian). Hvis du ønsker å gjøre beregninger av klimaprognoser til f.eks. konsekvensforskning, må bakgrunnsdata først lastes ned fra http://nedlasting.nve.no/klimadata/kss/ og følge metoden over. Beregninger utført direkte på 30-års gjennomsnitt vil ikke gi et korrekt resultat. \n På grunn av systematiske skjevheter i resultatene fra GCM/RCM-modeller, og fordi disse har mye grovere oppløsning enn effektmodeller, er det nødvendig med en postprosessering for å oppnå plausible tidsserier for bruk i lokale konsekvensstudier. Metoden er beskrevet i detalj i NVE-rapport 59-2016 (Wong et al., 2016 https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf ). I korte trekk er en empirisk kvantilmappingsmetode (EQM) brukt for å bias-justere Euro-CORDEX simuleringer til Norge, ved først å re-gridde til 1 x 1 km og ved å bias-justere mot SeNorge versjon 1.1 som observerte data, for hver kalendermåned og gridcelle.

Forventede endringer presenteres som 30-års gjennomsnitt for fem sesonger og tre scenarioer (15 kartlag totalt): årlig, vinter, vår, sommer, høst, multiplisert med referanseperiode, middels utslippsscenario, RCP4.5 og høyt utslippsscenario, RCP8.5. Alle disse 15 kartlagene er presentert for tre perioder: 1971–2000, 2031–2060 og 2071–2100. Det første laget i netcdf-filen viser perioden 1971–2000, det andre laget viser 2031–2060 og det tredje viser 2071–2100. For referanseperioden inneholder det andre og tredje laget i filen derfor ingen data. For framskrivningsperiodene inneholder det første laget ingen data. Referanseperioden viser absoluttverdier for 1971–2000, mens de to framskrivningsperiodene, 2031–2060 og 2071–2100, viser endringer i forhold til referanseperioden (f.eks. gjennomsnittet av 2071–2100 minus gjennomsnittet av 1971–2000). Klima- og hydrologiske framskrivninger er usikre av flere grunner. Usikkerheter er knyttet til fremtidige menneskeskapte utslipp, naturlige klimavariasjoner, klimamodeller, biasjusteringsmetoder og hydrologiske modeller. Dette er viktig å ha i bakhodet i tolkningen av resultater fra enhver studie der de nedlastede estimatene har blitt brukt. \n Ingen beregninger bør gjøres på disse 30-årsgjennomsnittene! Både referanseperioden og framskrivningsperioden er beregnet ut fra ti modeller. Referanseperioden kan derfor avvike fra observerte data. Referanseperioden trekkes fra framskrivningsperioden mot midten og slutten av århundret for å få forventede endringer. Til slutt beregnes medianen av de ti modellene (ensemblemedian). Hvis du ønsker å gjøre beregninger av klimaprognoser til f.eks. konsekvensforskning, må bakgrunnsdata først lastes ned fra http://nedlasting.nve.no/klimadata/kss/ og følge metoden over. Beregninger utført direkte på 30-års gjennomsnitt vil ikke gi et korrekt resultat. \n På grunn av systematiske skjevheter i resultatene fra GCM/RCM-modeller, og fordi disse har mye grovere oppløsning enn effektmodeller, er det nødvendig med en postprosessering for å oppnå plausible tidsserier for bruk i lokale konsekvensstudier. Metoden er beskrevet i detalj i NVE-rapport 59-2016 (Wong et al., 2016 https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf ). I korte trekk er en empirisk kvantilmappingsmetode (EQM) brukt for å bias-justere Euro-CORDEX simuleringer til Norge, ved først å re-gridde til 1 x 1 km og ved å bias-justere mot SeNorge versjon 1.1 som observerte data, for hver kalendermåned og gridcelle.

Forventede endringer presenteres som 30-års gjennomsnitt for fem sesonger og tre scenarioer (15 kartlag totalt): årlig, vinter, vår, sommer, høst, multiplisert med referanseperiode, middels utslippsscenario, RCP4.5 og høyt utslippsscenario, RCP8.5. Alle disse 15 kartlagene er presentert for tre perioder: 1971–2000, 2031–2060 og 2071–2100. Det første laget i netcdf-filen viser perioden 1971–2000, det andre laget viser 2031–2060 og det tredje viser 2071–2100. For referanseperioden inneholder det andre og tredje laget i filen derfor ingen data. For framskrivningsperiodene inneholder det første laget ingen data. Referanseperioden viser absoluttverdier for 1971–2000, mens de to framskrivningsperiodene, 2031–2060 og 2071–2100, viser endringer i forhold til referanseperioden (f.eks. gjennomsnittet av 2071–2100 minus gjennomsnittet av 1971–2000). Klima- og hydrologiske framskrivninger er usikre av flere grunner. Usikkerheter er knyttet til fremtidige menneskeskapte utslipp, naturlige klimavariasjoner, klimamodeller, biasjusteringsmetoder og hydrologiske modeller. Dette er viktig å ha i bakhodet i tolkningen av resultater fra enhver studie der de nedlastede estimatene har blitt brukt. \n Ingen beregninger bør gjøres på disse 30-årsgjennomsnittene! Både referanseperioden og framskrivningsperioden er beregnet ut fra ti modeller. Referanseperioden kan derfor avvike fra observerte data. Referanseperioden trekkes fra framskrivningsperioden mot midten og slutten av århundret for å få forventede endringer. Til slutt beregnes medianen av de ti modellene (ensemblemedian). Hvis du ønsker å gjøre beregninger av klimaprognoser til f.eks. konsekvensforskning, må bakgrunnsdata først lastes ned fra http://nedlasting.nve.no/klimadata/kss/ og følge metoden over. Beregninger utført direkte på 30-års gjennomsnitt vil ikke gi et korrekt resultat. \n På grunn av systematiske skjevheter i resultatene fra GCM/RCM-modeller, og fordi disse har mye grovere oppløsning enn effektmodeller, er det nødvendig med en postprosessering for å oppnå plausible tidsserier for bruk i lokale konsekvensstudier. Metoden er beskrevet i detalj i NVE-rapport 59-2016 (Wong et al., 2016 https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf ). I korte trekk er en empirisk kvantilmappingsmetode (EQM) brukt for å bias-justere Euro-CORDEX simuleringer til Norge, ved først å re-gridde til 1 x 1 km og ved å bias-justere mot SeNorge versjon 1.1 som observerte data, for hver kalendermåned og gridcelle.

Forventede endringer presenteres som 30-års gjennomsnitt for fem sesonger og tre scenarioer (15 kartlag totalt): årlig, vinter, vår, sommer, høst, multiplisert med referanseperiode, middels utslippsscenario, RCP4.5 og høyt utslippsscenario, RCP8.5. Alle disse 15 kartlagene er presentert for tre perioder: 1971–2000, 2031–2060 og 2071–2100. Det første laget i netcdf-filen viser perioden 1971–2000, det andre laget viser 2031–2060 og det tredje viser 2071–2100. For referanseperioden inneholder det andre og tredje laget i filen derfor ingen data. For framskrivningsperiodene inneholder det første laget ingen data. Referanseperioden viser absoluttverdier for 1971–2000, mens de to framskrivningsperiodene, 2031–2060 og 2071–2100, viser endringer i forhold til referanseperioden (f.eks. gjennomsnittet av 2071–2100 minus gjennomsnittet av 1971–2000). Klima- og hydrologiske framskrivninger er usikre av flere grunner. Usikkerheter er knyttet til fremtidige menneskeskapte utslipp, naturlige klimavariasjoner, klimamodeller, biasjusteringsmetoder og hydrologiske modeller. Dette er viktig å ha i bakhodet i tolkningen av resultater fra enhver studie der de nedlastede estimatene har blitt brukt. \n Ingen beregninger bør gjøres på disse 30-årsgjennomsnittene! Både referanseperioden og framskrivningsperioden er beregnet ut fra ti modeller. Referanseperioden kan derfor avvike fra observerte data. Referanseperioden trekkes fra framskrivningsperioden mot midten og slutten av århundret for å få forventede endringer. Til slutt beregnes medianen av de ti modellene (ensemblemedian). Hvis du ønsker å gjøre beregninger av klimaprognoser til f.eks. konsekvensforskning, må bakgrunnsdata først lastes ned fra http://nedlasting.nve.no/klimadata/kss/ og følge metoden over. Beregninger utført direkte på 30-års gjennomsnitt vil ikke gi et korrekt resultat. \n På grunn av systematiske skjevheter i resultatene fra GCM/RCM-modeller, og fordi disse har mye grovere oppløsning enn effektmodeller, er det nødvendig med en postprosessering for å oppnå plausible tidsserier for bruk i lokale konsekvensstudier. Metoden er beskrevet i detalj i NVE-rapport 59-2016 (Wong et al., 2016 https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf ). I korte trekk er en empirisk kvantilmappingsmetode (EQM) brukt for å bias-justere Euro-CORDEX simuleringer til Norge, ved først å re-gridde til 1 x 1 km og ved å bias-justere mot SeNorge versjon 1.1 som observerte data, for hver kalendermåned og gridcelle.

Forventede endringer presenteres som 30-års gjennomsnitt for fem sesonger og tre scenarioer (15 kartlag totalt): årlig, vinter, vår, sommer, høst, multiplisert med referanseperiode, middels utslippsscenario, RCP4.5 og høyt utslippsscenario, RCP8.5. Alle disse 15 kartlagene er presentert for tre perioder: 1971–2000, 2031–2060 og 2071–2100. Det første laget i netcdf-filen viser perioden 1971–2000, det andre laget viser 2031–2060 og det tredje viser 2071–2100. For referanseperioden inneholder det andre og tredje laget i filen derfor ingen data. For framskrivningsperiodene inneholder det første laget ingen data. Referanseperioden viser absoluttverdier for 1971–2000, mens de to framskrivningsperiodene, 2031–2060 og 2071–2100, viser endringer i forhold til referanseperioden (f.eks. gjennomsnittet av 2071–2100 minus gjennomsnittet av 1971–2000). Klima- og hydrologiske framskrivninger er usikre av flere grunner. Usikkerheter er knyttet til fremtidige menneskeskapte utslipp, naturlige klimavariasjoner, klimamodeller, biasjusteringsmetoder og hydrologiske modeller. Dette er viktig å ha i bakhodet i tolkningen av resultater fra enhver studie der de nedlastede estimatene har blitt brukt. \n Ingen beregninger bør gjøres på disse 30-årsgjennomsnittene! Både referanseperioden og framskrivningsperioden er beregnet ut fra ti modeller. Referanseperioden kan derfor avvike fra observerte data. Referanseperioden trekkes fra framskrivningsperioden mot midten og slutten av århundret for å få forventede endringer. Til slutt beregnes medianen av de ti modellene (ensemblemedian). Hvis du ønsker å gjøre beregninger av klimaprognoser til f.eks. konsekvensforskning, må bakgrunnsdata først lastes ned fra http://nedlasting.nve.no/klimadata/kss/ og følge metoden over. Beregninger utført direkte på 30-års gjennomsnitt vil ikke gi et korrekt resultat. \n På grunn av systematiske skjevheter i resultatene fra GCM/RCM-modeller, og fordi disse har mye grovere oppløsning enn effektmodeller, er det nødvendig med en postprosessering for å oppnå plausible tidsserier for bruk i lokale konsekvensstudier. Metoden er beskrevet i detalj i NVE-rapport 59-2016 (Wong et al., 2016 https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf ). I korte trekk er en empirisk kvantilmappingsmetode (EQM) brukt for å bias-justere Euro-CORDEX simuleringer til Norge, ved først å re-gridde til 1 x 1 km og ved å bias-justere mot SeNorge versjon 1.1 som observerte data, for hver kalendermåned og gridcelle.

Forventede endringer presenteres som 30-års gjennomsnitt for fem sesonger og tre scenarioer (15 kartlag totalt): årlig, vinter, vår, sommer, høst, multiplisert med referanseperiode, middels utslippsscenario, RCP4.5 og høyt utslippsscenario, RCP8.5. Alle disse 15 kartlagene er presentert for tre perioder: 1971–2000, 2031–2060 og 2071–2100. Det første laget i netcdf-filen viser perioden 1971–2000, det andre laget viser 2031–2060 og det tredje viser 2071–2100. For referanseperioden inneholder det andre og tredje laget i filen derfor ingen data. For framskrivningsperiodene inneholder det første laget ingen data. Referanseperioden viser absoluttverdier for 1971–2000, mens de to framskrivningsperiodene, 2031–2060 og 2071–2100, viser endringer i forhold til referanseperioden (f.eks. gjennomsnittet av 2071–2100 minus gjennomsnittet av 1971–2000). Klima- og hydrologiske framskrivninger er usikre av flere grunner. Usikkerheter er knyttet til fremtidige menneskeskapte utslipp, naturlige klimavariasjoner, klimamodeller, biasjusteringsmetoder og hydrologiske modeller. Dette er viktig å ha i bakhodet i tolkningen av resultater fra enhver studie der de nedlastede estimatene har blitt brukt. \n Ingen beregninger bør gjøres på disse 30-årsgjennomsnittene! Både referanseperioden og framskrivningsperioden er beregnet ut fra ti modeller. Referanseperioden kan derfor avvike fra observerte data. Referanseperioden trekkes fra framskrivningsperioden mot midten og slutten av århundret for å få forventede endringer. Til slutt beregnes medianen av de ti modellene (ensemblemedian). Hvis du ønsker å gjøre beregninger av klimaprognoser til f.eks. konsekvensforskning, må bakgrunnsdata først lastes ned fra http://nedlasting.nve.no/klimadata/kss/ og følge metoden over. Beregninger utført direkte på 30-års gjennomsnitt vil ikke gi et korrekt resultat. \n På grunn av systematiske skjevheter i resultatene fra GCM/RCM-modeller, og fordi disse har mye grovere oppløsning enn effektmodeller, er det nødvendig med en postprosessering for å oppnå plausible tidsserier for bruk i lokale konsekvensstudier. Metoden er beskrevet i detalj i NVE-rapport 59-2016 (Wong et al., 2016 https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf ). I korte trekk er en empirisk kvantilmappingsmetode (EQM) brukt for å bias-justere Euro-CORDEX simuleringer til Norge, ved først å re-gridde til 1 x 1 km og ved å bias-justere mot SeNorge versjon 1.1 som observerte data, for hver kalendermåned og gridcelle.

Forventede endringer presenteres som 30-års gjennomsnitt for fem sesonger og tre scenarioer (15 kartlag totalt): årlig, vinter, vår, sommer, høst, multiplisert med referanseperiode, middels utslippsscenario, RCP4.5 og høyt utslippsscenario, RCP8.5. Alle disse 15 kartlagene er presentert for tre perioder: 1971–2000, 2031–2060 og 2071–2100. Det første laget i netcdf-filen viser perioden 1971–2000, det andre laget viser 2031–2060 og det tredje viser 2071–2100. For referanseperioden inneholder det andre og tredje laget i filen derfor ingen data. For framskrivningsperiodene inneholder det første laget ingen data. Referanseperioden viser absoluttverdier for 1971–2000, mens de to framskrivningsperiodene, 2031–2060 og 2071–2100, viser endringer i forhold til referanseperioden (f.eks. gjennomsnittet av 2071–2100 minus gjennomsnittet av 1971–2000). Klima- og hydrologiske framskrivninger er usikre av flere grunner. Usikkerheter er knyttet til fremtidige menneskeskapte utslipp, naturlige klimavariasjoner, klimamodeller, biasjusteringsmetoder og hydrologiske modeller. Dette er viktig å ha i bakhodet i tolkningen av resultater fra enhver studie der de nedlastede estimatene har blitt brukt. \n Ingen beregninger bør gjøres på disse 30-årsgjennomsnittene! Både referanseperioden og framskrivningsperioden er beregnet ut fra ti modeller. Referanseperioden kan derfor avvike fra observerte data. Referanseperioden trekkes fra framskrivningsperioden mot midten og slutten av århundret for å få forventede endringer. Til slutt beregnes medianen av de ti modellene (ensemblemedian). Hvis du ønsker å gjøre beregninger av klimaprognoser til f.eks. konsekvensforskning, må bakgrunnsdata først lastes ned fra http://nedlasting.nve.no/klimadata/kss/ og følge metoden over. Beregninger utført direkte på 30-års gjennomsnitt vil ikke gi et korrekt resultat. \n På grunn av systematiske skjevheter i resultatene fra GCM/RCM-modeller, og fordi disse har mye grovere oppløsning enn effektmodeller, er det nødvendig med en postprosessering for å oppnå plausible tidsserier for bruk i lokale konsekvensstudier. Metoden er beskrevet i detalj i NVE-rapport 59-2016 (Wong et al., 2016 https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf ). I korte trekk er en empirisk kvantilmappingsmetode (EQM) brukt for å bias-justere Euro-CORDEX simuleringer til Norge, ved først å re-gridde til 1 x 1 km og ved å bias-justere mot SeNorge versjon 1.1 som observerte data, for hver kalendermåned og gridcelle.