Samordning med andre applikasjonsområder

Interoperabilitet mellom geodata og data i andre applikasjonsområder/ fagområder.

Andre applikasjonsområdet har sine standarder og overordnede krav. I mange tilfeller, slik som innen digitale tvillinger, vil det være behov for å gi noen krav og anbefalinger for å sikre at geodata lar seg integrere med f.eks BIM (Bygningsinformasjonsmodeller) og ITS (Intelligente transportsystemer).

På denne siden kan du lese mer om:

BIM-Bygningsinformasjonsmodeller

Bygningsinformasjonsmodel (BIM) er en informasjonsmodell som innehar informasjon om bygg og anlegg. Informasjonsmodellen er bygget opp av digitale objekter som kan være beriket med geometri, egenskaper og relasjoner. BIM benyttes også som forkortelse bygningsinformasjonsmodellering som er prosesser for prosjektering, konstruksjon, forvaltning, drift, vedlikehold og jus (kontrakts beskrivelse av bygg og anlegg). BIM kan da fungerer som kjernen i en samarbeidsmodell mellom bygningens ulike aktører gjennom hele byggets levetid fra planlegging til gjenvinning.

Mulighetene ved bruk av BIM er store og kan være en viktig kilde for oppdatering av FKB og Matrikkel.

BIM har potensialet til å effektivisere ajourføringen av FKB og gi et mer korrekt ajourført kartgrunnlag. For Matrikkelen bør byggesaksBIM inngå som obligatorisk del av byggesøknadene og inneholde tilstrekkelige data for oppdatering av matrikkelen. Det kan være utfordringer til bruk av BIM i forhold til sikkerhet, georeferering og samkjøring mellom BIM og GIS. For å sikre størst mulig gjenbruk av BIM ser vi i dag behov for retningslinjer knyttet til metodikken rundt modelleringen og hvordan objekter kodes og knyttes sammen. Et eksempel på bruk av BIM i byggesøknaden finnes på https://dibk.no/verktoy-og-veivisere/andre-fagomrader/fellestjenester-bygg/vil-du-bruke-bim-i-byggesoknaden/

Krav og anbefalinger

Krav(Rammeverk)

(151) En BIM skal være georeferert og følge prinsipper og nivåer beskrevet i artikkelen ("Level of Georeferencing (LoGeoRef) using IFC for BIM” skrevet av Clemen Christian and Görne Hendrik (“Level of georeferencing (logeoref) using ifc for bim,” Journal of Geodesy, nr. 10, s. 15–20, 2019.). Artikkelen beskriver seks ulike nivåer av georeferering hvor lavest nivå “LoGeoRef 10” er et adressepunkt, mens et høyere nivå “LoGeoRef 50” er en fullverdig georeferering. For samhandling mellom BIM og GIS anbefales LoGeoRef 50 eller høyere. Dette krever at BIM lages på IFC4 format.

Anbefaling(Rammeverk)

(152) Det bør brukes EUREF89 NTM og NN2000. I påvente av en forvaltningsløsning hvor det også ligger metadata for IFC-filene bør det lages et følgedokument hvis man ikke kan sette det inn i IFC-filen.

Merknad 1: Følgedokumentet kan/bør også ha ekstra informasjon, som målemetode (GPS med undermetoder, totalstasjon osv.), nøyaktighet på målingen(e), ansvarlig landmåler og dato for målingen. Det kan også tas med ekstra målepunkter og annen relevant informasjon.

Merknad 2: EUREF89 NTM systemet er laget slik at målestokken langs akseretningene er tilnærmet lik 1. Dette er gjeldene på systemets meridianer ved høyde 0 over ellipsoiden. Der objektets plassering avviker fra dette vil målestokken være forskjellig fra 1. Det største bidraget kommer fra objektets plassering over ellipsoiden. For bygninger av normal utstrekning vil EUREF89 NTM systemet kunne antas en målestokk lik 1. Dette gjør at en forenklet translasjon og rotasjon fra det lokale koordinatsystemet til EUREF89 NTM systemet vil være tilstrekkelig for de fleste tilfeller.

Merknad 3: Ved prosjekter med større utstrekning er det viktig å ha et bevist forhold til jordkrumning.

(153) Referansepunktet/georefereringspunktet bør ligge slik at bygget plasseres i første kvadrant, slik at man får positive koordinater.

Retningsangivelsen bør angis som vinkelen som skal til for å dreie det lokale koordinatsystemet om den vertikale aksen til den valgte kartprojeksjonen. Det antas at horisontalplanet i det lokale koordinatsystemet og den valgte kartprojeksjonen er parallelle.

ITS - Intelligente transportsystemer

Dagens trender peker i retning av mer automatisering, digitalisering og klimanøytral transport.

En digital infrastruktur for ITS omfatter ITS-stasjoner, helt eller delvis automatisert navigasjon, trafikkstyring og overvåking, eNavigasjon, digitaliserte farleder og havnelogistikk.

En digital infrastruktur for ITS omfatter:

  • Automatiserte systemer
    • Kjøremønster på veg, farleder på sjø, navigasjonsstøtte, bytte av data mellom flere aktører
  • Mobilitet som en tjeneste
    • Multimodal ruteplanlegging, sanntidsoptimalisering av ressurser, posisjonering (punkt/polygoner) på stasjoner/busstopp/parkeringsplasser, soneetablering
  • Utveksling av geodata i sanntid
    • Navigerbart nettverk med restriksjon, referansesystemer, domeneoverskridene ruteinformasjon.

Som et ledd i å virkeliggjøre en trygg, pålitelig og komfortabel automatisert transport, må bilprodusentene se geodata som en nødvendig referanse for sensorene som muliggjør helt og delvis automatiserte kjøretøy. Geodataene hjelper kjøretøyene å posisjonere seg og forstå verden rundt. Geodata inkluderer også data som kjøretøyene og infrastruktur ikke kan tilby, f.eks. vegnett og restriksjoner som er vanskelig synlige pga. krevende værforhold, informasjon om hva som ligger rundt hjørne i et kryss samt regler langs veien som ikke forekommer i form av et skilt.

Krav og anbefalinger

Denne versjonen av teknologisk rammeverk har ingen krav eller anbefalinger. I det videre arbeidet legges det opp til et samarbeid med tiltak 7 i handlingsplanen for regjeringens geodatastrategi.