Arkitektur for teknologisk rammeverk

Manglende samhandlingsevne kan skyldes at teknologier eller data ikke fungerer sammen med andre organisasjoners arkitektur. Det kan også være juridiske hindringer som hindrer samhandling mellom etatene.

Samhandlingsarkitektur støtter etater i å utvikle arkitektur som henger sammen på tvers av organisasjoner.

På denne siden kan du lese mer om:

Overordnet samhandlingsarkitektur

"Rammeverk for samhandling" skal bidra til økt interoperabilitet når digitale løsninger utvikles:

Figuren viser de tre pilarene i EU's interoperabilitetesrammeverk, med juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk interoperabilitet eller samhandlingsevne, samt styring og forvaltning på tvers

  • Juridisk samhandling skal sikre at organisasjoner som arbeider under ulik lovgivning kan samhandle.

  • Organisatorisk samhandling handler om å organisere arkitekturarbeid for å oppnå felles mål, hvordan organisasjonen(e) styres og samhandler i praksis.

  • Semantisk samhandling sikrer at formål og mening med informasjon er bevart og forstått gjennom en utveksling.

  • Teknisk samhandling sikrer at ulike systemer kan «snakke» sammen.

Digitaliseringsdirektoratet etablerer et enhetlig arkitekturrammeverk (felles økosystem] som inneholder standarder, veiledere, føringer, felles behov, styringsinformasjon og annet på tvers av sektorer og virksomheter. Arkitekturrammeverket blir viktig i videre arbeid med rammeverket for den geografiske infrastrukturen. 

Arkitekturmodell for rammeverket

Rammeverket for geografisk infrastruktur omhandler teknisk og semantisk samhandling:

Figuren viser arkitekturmodellen for nasjonal geografiske infrastruktur. Nederst ligger selve lovgrunnlaget med geodataloven, digital agenda og digitaliseringsrundskrivet. På nivået over ligger standardisering, deretter følger data, tjenester , fellesløsninger, tilgangskontroll og aller øverst nasjonal geoportal

Arkitekturmodellen beskriver sammenhengen mellom komponenter i infrastrukturen, i form av

  • lover, forskrifter og overordnede føringer
  • standarder for de ulike komponentene
  • nasjonal geoportal som felles inngang til data og tjenester
  • tilgangskontroll (sikkerhet, autentisering, lisenser)
  • fellesløsninger, tjenester og data.

Arkitekturmodell for det videre arbeidet mot digitalt geografisk økosystem og digital tvilling

Det finnes ulike tilnærmelser til en slik arkitektur. I nasjonalt perspektiv må den samordnes med referansearkitekturen for «felles økosystem», som Digdir Digitaliseringsdirektoratet) utarbeider.

I Europa posisjonerer flere store aktører seg både på arkitektur- og plattformsiden i forbindelse med Data Space Support Center, som får overordnet ansvar for arkitektur og teknologi inn mot "Data Spaces" i den europeiske datastrategien. Både INSPIRE-data og data i henhold til Open data-direktivet skal gjøres tilgjengelig her.

En sterk kandidat er referansearkitekturen GAIA-X, men en rapport fra Frauenhofer konkluderer med at GAIA-X foreløpig ikke er nok utviklet og testet innen geografisk informasjon. Digdir vurderer kontinuerlig hvilke innvirkning det får for arbeidet for "Felles økosystem" og geografisk økosystem.

Vi har derfor lagt oss tett opp mot "Felles Økosystem" og de kategorier og kapabiliteter som er beskrevet der, i form av:

  • Felles økosystem (Kartverkets framstilling)
  • Kapabilitetsoversikt - Kartverkets teknologisk rammeverk

I denne versjonen av teknologisk rammeverk har vi derfor beskrevet de konseptuelle byggeklossene som kan realisere kapabiliteter innenfor økosystem/digital tvilling uten å knytte oss til en spesifikk teknologi.

Følgende kategorier er identifisert:

Figuren viser en referansearkitektur for felles økosystem, og inneholder komponenter innen utvikling, produksjon og analyse av data, dette innenfor de respektive fagområder. På infrastruktursiden ligger katalogtjenester, datautveksling og integrasjon samt tillitstjenester. Dette er videre utgangspunkt for sluttbrukertjenester og tjenestekjeder, som igen danner utgangspunkt for innovasjon og digitalsiering innen virksomhetens verdikjeder. Aller øverst ligger aktørene i form av frivillig sektor, kommunal sektor, innbyggere, statlig sektor samt privat sektor

Kategoriene i modellen er "mappet" mot kapabilitetene i arkitekturen. De kategoriene som har en liten svart boks med en svart pil skrått oppover mot høyre, er direkte koplet opp mot de respektive kapabiliteter.

Kapabiliteter i arkitekturen

Figuren viser kapabiliteter i arkitekturen fordelt på ressurser for dataanalyse, sammenstilling av data og datalagring, distribuerte datakilder, katalogtjenester, datautveksling og integrasjon samt tillitstjenester

Som et ledd i arbeidet er det laget et interaktivt kapabilitetskart, som kan videreutvikles med tanke på hvilke krav og anbefalinger som gjelder de ulike kapabiliteter eller forholdet mellom dem. Noen vil være generelle krav knyttet til felles økosystem, andre krav er spesielle for fagområdet geografisk informasjon. Likeledes kan kartet bygges ut til å innehold standarder og verktøy for de respektive kapabilitetene.

I det videre arbeidet med teknologisk rammeverk vil vi se på hvilke krav de ulike kapabilitetene må dekke med utgangspunkt i semantisk og teknologisk interoperabilitet. Det må også vurderes om strukturen i rammeverket kan tilpasses kategorier av kapabiliteter. En mer detaljert beskrivelse finnes i rapporten fra arkitekturgruppa fra 2022.