Stedsdatas betydning når forvaltningen skal bli digital

Korrekt informasjon er avgjørende for saksbehandling. Oppdaterte opplysninger øker kvaliteten i myndighetsutøvelsen, og styrker dermed rettssikkerheten til den enkelte.

Saksbehandling og digitale tjenester forbedres, effektiviseres og automatiseres ved god tilgang til kvalitetssikret informasjon fra egen og andre virksomheter. Dette er beskrevet i kapittel «7.1 Helhetlig informasjonsforvaltning i offentlig sektor» i Digital Agenda.

 

Figuren beskriver utvikligen av geografisk informasjon og tjenester i form av den digitale transformasjonen. Den starter med papir og rasterkart med effektivitet for produsent og tar os med innom GIS, geografisk infrastuktur-SDI, stedfesting offentlige data og til slutt lokasjonsintelligense som utgangspunkt for den digitale økonomien, som er utgangspunkt for økonomisk vekst

Figur: Stedsdatas betydning i transformasjonen av digital forvaltning.

Foreløpig har arbeidet omhandlet kunnskapsgrunnlaget i vår geografiske infrastruktur (SDI). Som illustrert i figuren over, blir utfordringen fremover å sikre gode regler for å stedfeste offentlige data og knytte dette opp mot digital forvaltning, digitale forretninger og ikke minst digitale innbyggere.

Et eksempel på tilpasning til arkitekturen som ligger til grunn for offentlig forvaltning, er data i Geonorges kartkatalog. Dette er gjort tilgjengelig i «Felles datakatalog», og beskrives under de overordnede krav og anbefalinger til metadata for offentlige data generelt. Men dette er bare et første skritt i en lengre prosess.

Stedfesting av offentlig informasjon

Mye offentlige data mangler stedfesting, selv om objektene har en geografisk posisjon i den virkelige verden.. Dagens alternative metoder med å stedfeste geografiske offentlige data generelt er:

Geomatikkbransjen legger til grunn stedfesting i henhold til ISO og SOSI for stedfesting i tilknytning til sine dataprodukter. Samtidig pågår et utviklingsarbeid med en viss samordning mellom disse alternative metodene.