Status
Arbeidet med å sikre og forbedre det geografiske kunnskapsgrunnlaget, dekkes av en rekke tiltak. Tverrgående tiltak er identifisering av geografiske grunndata (tiltak 01) og gjenbruk av geodata samlet inn etter offentlige krav (tiltak 12). Sentralt er også mer fagspesifikke tiltak for å forbedre datatema som matrikkel, arealplaner, FKB, satellittdata, marine grunnkart, DOK (det offentlige kartgrunnlaget), økologisk grunnkart mv.
Det har vært viktige framskritt på flere felt i 2022:
• Program for kvalitetsheving av matrikkelen (tiltak 04): «Strategi for økt datakvalitet i matrikkelen» ble ferdig i 2021 og avsluttet med en høringsrunde. Fra 2021 følges strategien opp med konkrete tiltak og prioriteringer.
• Nasjonal havnebase (tiltak 46): Det jobbes med flere delprosjekter, bl.a. Havnedata 2021, Norsk digital havneinfrastruktur og tospråklig standardisert produktspesifikasjon. Databasen integreres mot aktører som Safe Sea Net og Miljødirektoratets avfallsbase, og inneholder data fra 23 havner (pr. 18.01.23). Effektiviserte havneoperasjoner, mindre liggetid og bedre logistikk gir store gevinster, redusert CO2-utslipp og mindre forurensing i havnene. Utfordringer gjenstår med tanke på drift, vedlikehold og forvaltning av havnedatabasen.
• Nasjonal høydemodell (tiltak 08): Avsluttet i 2022, med all datafangst gjennomført og de siste leveransene på plass i forvaltningsløsningen høydedata.no. Alle deltakende parter viser til stor nytte og flere har utarbeidet gevinstplaner. Gevinstene av en komplett høydemodell er beregnet til minimum 4 x investeringen. Utfordringen er å holde høydemodellen oppdatert. I 2023 vil det utarbeides en plan for bærekraftig finansiering av drift og vedlikehold.
• Geografiske grunndata (tiltak 01): Tiltaket har blitt gjennomført etter planen i 2022. Målet har vært å få fokus på grunndata for å sikre at data blir finansiert og etablert. Det er utarbeidet en rapport (Agenda Kaupang) om konsept og tverrsektoriell styring av grunndata, og et annet arbeid om status og innhold på aktuelle geografiske grunndata. Det finnes styringssystemer i dagens organisering av geografisk infrastruktur som kan brukes for å initiere grunndataprogram. Finansiering er en stor utfordring, og er tett knyttet opp mot tiltak 28 (finansiering).
• Marine grunnkart (tiltak 06): Pilotprosjektet ble ferdigstilt i 2022 og flere kommuner har fått marine grunnkart som er tatt i bruk av forvaltningsleddene og næringslivet. Det er identifisert 28 nyttevirkninger i 12 bruksområder, jfr. nasjonalt satsingsforslag overlevert KDD i november 2022. Det arbeides med å finansiere en nasjonal satsing. Det ble ikke bevilget midler til en nasjonal satsing i 2023, og det er fare for at momentum vil gå tapt i arbeidet med metodeutvikling og produktutvikling. Til tross for meget høy kost/nyttefaktor i et nasjonalt program, er finansieringen fremdeles uavklart.
• Økologisk grunnkart (tiltak 11): Økologisk grunnkart har blitt utviklet videre i 2022. Miljødirektoratet har laget en strategisk plan for arbeidet i perioden 2022-2026: Ny strategisk plan for økologisk grunnkart - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no). Ett av målene er at sektorene i større grad skal dele data via Geonorge.no. Det skal også utvikles metoder for kartlegging av natur til bruk i konsekvensutredninger (KU).
Gevinster og nytte
Det geografiske kunnskapsgrunnlaget brukes stadig mer aktivt i digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser. Forbedringstiltakene har muliggjort økt bruk og mer automatisering. Det etableres blant annet automatiserte analyser fra ulike systemleverandører som implementeres i kommuner, fylker og etater til saksbehandling innen plan og bygg.
Utfordringer
Målet er å sikre et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon som møter viktige samfunnsbehov. For noen av tiltakene blir det arbeidet med innsalg for oppstart og pilotering, men det er vanskelig å sikre finansiering og ressurser. Det er fortsatt et gap mellom forventninger hos brukere til kvalitet og spekter av data som tilbys, både når det gjelder kvalitet, detaljering og tematisk bredde.
Et samarbeid mellom Kartverket, andre etater og brukere har fokus på å spisse og øke investeringene i samfunnskritiske geografiske grunndata. Det har vært problemer med å samle aktører, f.eks. innen feltet beredskap (tiltak 15). Det er fortsatt utfordringer knyttet til manglende opplegg for grunndata i Norge, lav grad av gjenbruk/innlevering, variabel kvalitet i bygningsbaser og 3D-representasjon, manglende tilbud av administrative grenser, mv.